-Har du noen gang tenkt at en snertingdøl er en bestemt mennesketype, ser ut på en bestemt måte, snakker og tenker likt eller lever stereotype liv? Isåfall er du forutinntatt og bør reflektere litt over dine holdninger. Det er vel slik at mennesker i bygd og by har alle sin egenart, kanskje sammenfallende interesser og beslektede gleder og sorger. Innimellom kan vi ha godt av å bli filleristet litt i forhold til navlebeskuende antakelser om at mitt liv er større enn ditt, eller mine utfordringer er større enn dine. Per Arvid Håkonsen har tatt et valg om å være åpen om sine utfordringer. Det har vært en form for terapi, men hans historie har bidratt til å trekke hans liv i en positiv retning som verken han eller noen andre kunne ha forutsett.
Per Arvids personlige fortelling handler om livet etter å ha blitt utsatt for overgrep som barn. En forferdelig historie. En historie til ettertanke på mange vis. At hans historie nå er kjent skyldes hans eget mot til å fortelle og styrke til å stå i det for å komme videre med livet.
Tilfeldighetene skulle ha det til at en av de første han åpnet seg for var barndomsvennen Anton Ligaarden som er filmskaper. I over 6 år har de jobbet sammen om å dokumentere Per Arvids historie og liv. Dette har munnet ut i en fantastisk gripende dokumentarfilm. Aftenposten har tatt tak i historien og skrevet en lang artikkel om saken og problematikken som tas opp i dokumentarfilmen. Har du ikke fått det med deg så kan du lese saken her: Det ingen snakket om (aftenposten.no)
Til ettertanke er virkelig dokumentarfilmen som også ligger tilgjengelig via Aftenposten (aldersgrense 15 år) Dokumentar: Forglemmegei (aftenposten.no) Så vellagd er Antons produkt basert på Per Arvids grensesprengende åpenhet at filmen ble kåret til årets dokumentarfilm på Human-film festivalen nå i mars. Det er bare å gratulere! (Mer om Human-film her)
Midt oppi alt det triste, la oss være glad for at vi har slike forbilledlige karer i bygda vår!